Egil går for Fredrikstadmarka Rundt nummer 40

Han har nylig tråkket over, sliter med artrose i anklene og får ikke trent som han ønsker. Men det skal svært mye til om Mr. Fredrikstadmarka Rundt ikke står på startstreken denne gangen også.

Av Rino Rådahl

Egil på vei mot mål i sitt 39. Fredrikstadmarka Rundt

Fredrikstadmarka Rundt arrangeres for 50. gang søndag 8. oktober. Egil Holme har løpt 39 av dem. Nå går han for nummer 40. Og ikke nok med det, han har ryddet løypa i forveien. Ledet bort vann, kappet hogstavfall og sågar brukt kantklipper noen steder. Hvert år er det rundt en ukes jobb. Som løypeansvarlig har han holdt på med dette i årtier. Han kommer fra en gård oppe ved løypas nordre del og kjenner hver tue, sågar med navn.

-Det er nok ingen som kjenner denne løypa bedre enn meg, sier den joviale løpegutten på 68 år.

Og det er nok ingen overdrivelse. Han har ferdes i dette området siden han begynte å hogge ved i skogen som 6-åring samme med pappa og gårdsgutten.

Egil begynte å trene løping da han var ti. Ble inspirert av Ole Rostad, som løp terrengløp for FIF. 

-Og naboen Ingolf Rostad var god på ski, det var inspirerende å se ham trene.  Jeg leste også noen bøker og noen artikler av Arne Kvalheim. Det husker jeg var viktig for meg. Da fikk jeg noen ideer om hvordan jeg kunne trene selv. Jeg meldte meg inn i Fredrikstad Skiklubb og gikk noen sesonger der, men jeg var bedre til å løpe enn å gå på ski. Skigåingen har satt sitt preg på løpsstilen min, jeg løper med motbakkestil på flatmark. Det er ikke veldig effektivt, men jeg er seig i motbakkene.  Og skal du løpe terrengløp, må du takle motbakkene.

Egil liker seg best i terrenget. Men han løp en helmaraton som 35-åring, var for ivrig og sprakk som en ballong. 

-Jeg hadde aldri trent for maraton og ble for ivrig. Fra 35 kilometer gikk jeg.

Men tiden ble 3.06, så spesielt dårlig var det jo ikke (det vet alle som har prøvd seg på distansen). Og halvmaraton har han løpt over 100 av.

Fredrikstadløpet, ett av mange halvmaratonløp Egil har deltatt i.

Det ble noen år med husbygging, barn og alt som hører til, og da ble løpingen naturlig nok nedprioritert. Men barna vokste til, og det ble bedre tid til å trene igjen.

-Fra jeg var 40 til jeg var 60 trente jeg fem til sju dager i uka, 70-100 kilometer. Da var jeg i konstant god form, løp Marka Rundt på 1.24 rett før jeg var 50 år. Persen er 1.18. 

De siste årene har han ikke klart å trene regelmessig.

- Nå handler det om noe helt annet. Treningen har stoppet opp. Greier ikke trene jevnt lenger på grunn av skadene jeg har. Det verste er artrosen i anklene. Det betyr konstant smerte når jeg løper, og jeg er ikke så ivrig at jeg vil løpe med smerte hele tiden. 

-Men du stiller til start denne gangen også?

-Så sant jeg klarer, skal jeg ha startnummer på brystet. Men nå dreier det seg om å fullføre. Tiden er ikke så viktig. 

Vi er ikke helt sikre på om vi tror ham på det. Egil er fortsatt kapabel til å gjøre ganske så gode tider.

-De siste årene har jeg «panikktrent» måneden før løpet. Jeg er ganske lettrent, og jeg håper det funker i år også, sier han.

-For mosjonister som har lyst til å løpe Fredrikstadmarka Rundt, hvordan bør de legge opp løpet?

-Du behøver ikke å løpe sammenhengene. Du kan like godt gå i de bratteste bakkene, for det taper du ikke noe særlig på, og så jogger du der hvor det går lett. Ta det som en tur, verre er det ikke. Og pass på at du ikke er helt ferdig når du kommer til Skihytta. Derfra er fortsatt fem kilometer igjen. Du kan gjøre mye på disse kilometerne, men du kan også tape mye hvis du har brent for mye krutt før du kommer dit.

-De som vil satse mot neste år for å få en god tid, hva sier du til dem?

-Oppsøk et miljø hvor du kan få et enkelt løpeprogram. Prøv å få til tre økter i uka. En av dem skal være en rolig langtur, og den skal være helt rolig i en time. Økt nummer to skal være intervalltrening, forsiktig til å begynne med, og det bør være litt lengde på dragene, fra 2-8 minuttene. Pausene skal være på halve dragtiden, og økten bør være på en halv time. Den siste økten skal være mer fartspreget, for eksempel å løpe Borredalen Rundt så fort du kan. Skal du løpe Marka Rundt, er det trening i terrenget som er viktig. Men tren ikke for hardt, det er den største feilen mosjonister gjør.

- For dem som ønsker å trene mer enn disse tre basisøktene, bør resten være rolig trening (sone 1 og 2). Legg gjerne inn litt enkel styrketrening også (for eksempel tåhev, utfall + mage/rygg). Utenom løpssesongen kan det være lurt å variere treningen litt med ski/rulleski eller sykkel. Trener du ekstra hardt, bør du legge inn en lettere uke hver 3.-4. uke, slik at kroppen får tatt seg inn igjen. Ønsker du fremgang, er det viktig å trene nok, men like viktig å ikke overdrive. 

Egil har vært med i FIF-trimmen de siste 30 årene, i mange av dem som joggeleder. 

-Det har gitt meg utrolig mye glede og har gitt inspirasjon til å sette nye mål for treningen. Kameratskapet i løpegruppa har gjort at jeg har gledet meg til hver eneste trening, også de øktene som jeg på forhånd vet at kommer til å koste litt. Det er mye lettere, og ikke minst morsommere, å gjennomføre slik trening når man er flere som kan presse hverandre litt. Å bli med i FIF-trimmen er noe jeg anbefaler alle som liker løpstrening. Det er morsomt og lærerikt, og det er grupper som passer for alle. 
 
 

Egil på vei på mot mål under Unionsmaraton i 2015.